Muligheten til å overleve en hjertestans avgjøres først og fremst av hvor raskt ulike tiltak iverksettes. Kjeden som redder liv beskriver fire tiltak som må gjøres, tre av dem kan du utføre før ambulansen kommer. Tidlig varsling til 1-1-3, tidlig hjerte-lunge-redning (HLR) og tidlig strømstøt fra en hjertestarter er avgjørende for overlevelsen. Hensikten er å forkorte tiden fra hjertestans til start av behandlingen.
Tidlig melding
Hvis du oppdager tidlige tegn på akutt hjertesykdom kan du forhindre en hjertestans fra å oppstå. Hvis noen i nærheten får brystsmerter som ikke går over i hvile etter 5 min. eller har vedvarende pustevansker, må du umiddelbart varsle ambulanse via medisinsk nødtelefon 1-1-3. Det beste er om ambulansen kommer frem til pasienten før hjertet stanser, vær derfor oppmerksom på tidlige tegn på akutt hjertesykdom og varsle tidlig. Hvis noen faller bevisstløs om og ikke puster normalt, skal du straks melde fra til 1-1-3 og starte med HLR. Hvis en hjertestarter er tilgjengelig, slår du den på og følger instruksjonene som den gir. Medisinsk nødtelefon 1-1-3 er bemannet med helsepersonell som kan hjelpe deg over telefon og sende ambulanse samtidig. Husk å oppgi hvor du ringer fra.
Tidlig HLR
Hvis du starter HLR umiddelbart med både munn-til-munn innblåsninger og gode brystkompresjoner, så kan du holde blodsirkulasjonen og pusten i gang i påvente av en hjertestarter. Hvis du ikke får til – eller av ulike grunner ikke ønsker å gi munn-til-munn innblåsninger, så er det også god hjelp å bare gi brystkompresjoner til ambulansen kommer. Du må komprimere midt på brystet og blåse luft ned i lungene til pasienten – vekselvis 30 brystkompresjoner og 2 innblåsninger uavbrutt til ambulansen kommer. Tidlig igangsatt HLR øker sjansen for overlevelse 2-3 ganger.
Tidlig strømstøt med hjertestarter
Et tidlig strømstøt gjennom brystet fra en hjertestarter kan ofte få hjertet til å begynne å slå igjen. Tiden fra hjertestans til strømstøt er, sammen med HLR, den viktigste faktoren for overlevelse. For hvert minutt som går uten strømstøt minker sjansen for overlevelse med inntil 10%. Studier har vist at inntil 75% av pasientene som får strømstøt ila. de første tre minuttene overlever en hjertestans. Generelt er overlevelsen ved hjertestans omkring 10% så her er det mye å vinne med tidlig behandling.
Behandling etter hjertestans
Når hjertet har begynt å slå igjen kreves det intensivmedisinsk behandling i ambulanse og på sykehus for å redusere sjansen for hjerneskade som følge av osygenmangelen. Pasienten kan trenge utvidelse av blodårer til hjertet (blokking), nedkjøling, ulike medikamenter eller blodproppløsende medisiner. De aller fleste som overlever en hjertestans har et godt funksjonsnivå og greier seg selv selv om de ikke husker noe av selve hendelsen.