Heder til hjelpekorsere
På årets Finsekurs ble det tildelt hele 3 utmerkelser til medlemmer i Røde Kors Hjelpekorps som har gjort seg særlig fortjent til dette.
Andreas Fossmark
ble tildelt Hordaland Røde Kors Hjelpekorps Fortjenestemedalje (post mortem). Andreas var, tross sin unge alder, en erfaren hjelpekorpser fra en familie full av hjelpekorpsere. Han var særlig dyktig og aktiv i utøvelsen av sin innsats for hjelpekorpset og Røde Kors på Vaksdal.
Andreas ble raskt en rollemodell for både yngre og eldre Røde Kors medlemmer og alle som kjente ham så at her hadde vi en ny flink Røde Kors leder. Andreas deltok, og bestod, Finsekurset 2011 og ble raskt langt merke til for sin faglige dyktighet og sitt gode vesen blant sine meddeltagere og kursstab.
Andreas omkom i en tragisk helikopterulykke sommeren 2011. I tillegg til å hedre en fremragende ung hjelpekorpser ønsker distriktsstyret i Hordaland Røde Kors også å ved denne tildelingen å sette fokus på de gode redningsfaglige- og menneskelige kvalitetene Andreas representerte. Diplom og medalje ble overrakt Andreas sin nærmeste familie ved en markering på Finse ved åpningen av årets Finsekurs.
Endre Grønlund
ble tildelt Hordaland Røde Kors Hjelpekorps Fortjenestemedalje.
Endre er mangeårig medlem i Fana Røde Kors og har alltid hatt fokus på redning og beredskap, særlig i veldig krevende områder.
I tillegg til å ha deltatt i å utvikle og heve nivået innen søks- og redningsoperasjoner i eget hjelpekorps, eget område og eget distrikt, har Endre i en rekke år også deltatt i slikt arbeid både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Han har i mange år vært veileder på Finsekurset, han har hatt sentrale oppgaver i ressursgruppen i Norges Røde kors Hjelpekorps og i de siste årene har han i tillegg tatt ansvar for opplæring av frivillige kolleger i Røde kors i Libanon og Røde kors på Cuba.
Reidar Gilbakken
ble tildelt Hordaland Røde Kors Hjelpekorps Fortjenestemedalje.
Reidar har i mange år vært en viktig bærebjelke i Vossestrand Røde Kors der han året rundt deltar i øvelser og søks- og redningsaksjoner. Reidar er en særlig dyktig redningsfaglig leder og har gjennom årene fått større og større ansvar.
Reidar har lenge vært områdeleder og har en stor del av æren for at Røde Kors Hjelpekorps i området stadig utvikler seg og leverer resultater politiet føler seg trygg på og publikum er glad for.
Reidar har i mange år vart i Finsestaben i fleire funksjoner, bl a som veileder, depotleder og transportleder. Reidar er ikke en mann av mange og store ord. Han er en mann av få, men kloke ord, og mange
viktige, nyttige og nødvendige gjerninger, til hjelp for alle andre.
Kilde:Hordland Røde Kors, Ukeposten 16.2012
Grasrotandelen
Vil du gi din støtte til Fana Røde Kors Hjelpekorps?
Grasrotandelen er en ordning fra Norsk Tipping, hvor du som registrert spiller kan velge ett lag eller én forening som du ønsker å støtte – din Grasrotmottaker.
Vi oppfordrer deg til å støtte Fana Røde Kors Hjelpekorps!
Organisasjonsnummer: 979420943
Tenk deg at du kan spille – Lotto, Tipping og Joker for eksempel – og samtidig gi noe mer til det laget eller den foreningen du selv ønsker å støtte. Dette er nå mulig via Grasrotandelen. Ved spill hos Norsk Tipping vil 5 % av innsatsen gå direkte til ditt lag eller forening (gjelder ikke Extra og Flax). Merk at Grasrotandelen ikke på noen måte går ut over innsatsen eller premien din – du blir ikke belastet noe for å være grasrotgiver. Du trenger Norsk Tipping Spillerkort for å knytte deg til Grasrotandelen. Spillerkort får du kjøpt hos kommisjonær, eller du kan bestille det på www.norsk-tipping.no.
Vi oppfordrer deg til å knytte deg til ordningen allerede i dag, og du gjør det på en av følgende måter:
1. Hos Kommisjonær. Oppgi at du vil støtte Fana Røde Kors Hjelpekorps.
2. SMS: GRASROTANDELEN 979420943 til 2020 (tjenesten er gratis).
3. Internett: grasrotandelen.no eller norsk-tipping.no.
4. Norsk Tipping Mobilspill.
Fana Røde Kors Hjelpekorps har organisasjonsnummer: 979420943
Mer informasjon finnes på www.grasrotandelen.no. Her vil du også kunne følge med på hvor mye Grasrotandelene genererer for de enkelte Grasrotmottakerne.
Takk for at du støtter oss via Grasrotandelen!
Panto pantelotteri
Pant, støtt og vinn!
Trykk på Røde Kors-knappen neste gang du panter! Uansett om du vinner eller ikke, støtter du Røde Kors.
Om pantelotteriet
Pantelotteriet Panto er et lotteri der tomme bokser og flasker brukes som innsats i panteautomater, med gevinster fra 10 kroner til 2 millioner kroner. Pantere kan enten bruke den ordinære panteknappen som gir penger for tomgodset, eller Røde Kors-knappen for deltakelse i pantelotteriet.
Pris per lodd er 50 øre. Om det blir gevinst eller ikke, vises umiddelbart på lappen som kommer ut av panteautomaten. Minstepremien er på 10 kroner, mens toppgevinsten er på 2 millioner kroner. Gevinster opp til 1000 kroner utbetales i kassen. Overskuddet fra lotteriet går til Røde Kors.
Lotteriets formål
Det var Olav Thon personlig som etablerte pantelotteriet Panto, av omtanke for både miljø og veldedig arbeid. Tanken er at pantelotteriet vil bidra til at flere panter, og skape en varig inntektskilde for veldedige organisasjoner.
Overskuddet fra pantelotteriet Panto går direkte til Røde Kors, som foreløpig har mottatt over 31,8 millioner kroner i støtte til organisasjonen. Pantelotteriet har med dette blitt en av organisasjonens viktigste inntektskilder.
Inntektene fra pantelotteriet går ikke bare til Røde Kors sentralt. Dersom markedsandelen på hver enkelt Panto-automat overstiger 8 prosent, får lokalforeningen på stedet halvparten av overskuddet. Slik kan du som deltar i pantelotteriet både støtte Røde Kors sentralt – og også humanitært arbeid i ditt nærmiljø.
Røde Kors er en moderne, humanitær hjelpeorganisasjon basert på frivillig medlemskap, med medlemmer over hele landet. Organisasjonen er politisk og religiøst uavhengig. I krigssituasjoner skal Røde Kors bidra gjennom å gi beskyttelse og hjelp til mennesker som blir ofre for væpnede konflikter. I fredstid er Røde Kors en beredskapsorganisasjon som yter hjelp til utsatte og sårbare grupper i samfunnet.
I perioden 2008-2011 har Røde Kors følgende kjerneområder:
Røde Kors skal være talsperson for mennesker i sårbare livssituasjoner, og sikre oppslutning om internasjonal humanitær rett.
Røde Kors skal handle når ulykker og katastrofer rammer.
Røde Kors skal gi hjelp og omsorg til mennesker i sårbare livssituasjoner.
Røde Kors skal være en uavhengig, attraktiv, inkluderende og medlemsstyrt frivillig organisasjon.
Om Røde Kors
Røde Kors er verdens største humanitære organisasjon, og er politisk og religiøst uavhengig. Røde Kors organiserer mennesker som ønsker å yte en innsats for sine medmennesker. Røde Kors i Norge er en moderne hjelpeorganisasjon som ble stiftet i 1865. I krigssituasjoner gir Røde Kors beskyttelse og hjelp til mennesker som blir ofre for væpnet konflikt. I fredstid er Røde Kors en beredskapsorganisasjon som hjelper utsatte og sårbare grupper i samfunnet.
Les mer om Røde Kors.
Referat fra årsmøte 2012
Vedlagt ligger referat fra årsmøte i Fana Røde Kors Hjelpekorps datert 07.03.2012
Beskyttet: Styremøte 28.03.2012
Trapper opp påske- beredskapen
Røde Kors er klare til aksjon både til fjells, i byen og på sjøen. Frivillige er ikke bare i beredskap på påskefjellet. I Fana er Frode Eithun og Øyvind Stegen beredt til å hjelpe påsketuristene i nød.
Vi har som regel i hvert fall én aksjon i løpet av påsken, sier Frode Eithun, som har vært med i Røde Kors siden 1999. Nå er han aktiv i Fana Røde Kors Hjelpekorps, og bruker gjerne påsken på beredskap i byen. Det gir meg noe å kunne hjelpe andre, i tillegg er det et veldig godt miljø. Dette er en sosial og fin gjeng, forteller Eithun.
Fant gutter i bagasjerom
Leder i Fana Røde Kors Hjelpekorps, Øyvind Stegen, forteller at de har litt ekstra beredskap i påsken. Vi oppmoder medlemmene våre om å ta med seg sitt personlige aksjonsutstyr i bilen, hvis de for eksempel reiser på hytten. Da slipper de å reise hjem før de kan møte til en eventuell aksjon. Dersom hjelpemannskaper fra Fana Røde Kors Hjelpekorps blir kalt ut til en leteaksjon, blir alle de 70 aktive medlemmene i beredskapen oppringt samtidig. Lederne får dermed rask oversikt over hvem som kan stille. Etter hvert som medlemmene kommer til lokalene på Paradis, blir de sendt ut i lag mellom fire og seks personer. Fana-lagene er ofte ute på Byfjellet eller i mer urbane strøk, og en av påskeaksjonene Stegen husker aller best var de de for en del år siden lette etter to under gutter i Loddefjord. Vi lette hele natten. Utpå morgenen ble de funnet av en bileier. Guttene hadde krøpet opp i et bagasjerom og stengt døren. Heldigvis var de i god behold, sier han. Etter avsluttet aksjon må utstyret ryddes på plass, slik at det er klart til en ny aksjon. Innen to uker skal også politiet ha en rapport.
Moralsk ansvar
I påsken har mange ferie og kan dra hjem og hvile etter endt aksjon. Til vanlig er det derimot ikke like lett for alle å få fri til aksjon eller til å sove ut etter aksjon. Mange av medlemmene er ute hele natten. De går hjem i sekstiden og går på jobb igjen klokken åtte, forteller Eithun, som selv opplever at det kan være vanskelig å få fri. Medlemmene våre føler nok at de har et moralsk ansvar, legger Stegen til.
Er en lidenskap
Knut Eknes tilbringer gjerne ferien på Røde Kors påskesentralen i Myrkdalen. Dette er den 13. påsken han er i beredskap. De siste fem årene har han vært på påskesentralen. Før det var han i beredskap i Stordalen i Matre. Jeg trives på fjellet, og Røde Kors har et godt miljø. Det er en fin gjeng, slår han fast. Eknes begynte i Røde Kors i 1998. Planen var i utgangspunktet å ta et førstehjelpskurs, og gi seg med det. Slik ble det ikke.
Rom for turer
Jeg ble bare værende, sier han, og legger til at han nok ville tilbragt påsken på fjellet uansett. I Stordalen var det ikke så travelt. Det var få skader og et ganske lite miljø, sier han. Dette ga rom for å gå på turer i fjellet, så lenge man var tilgjengelig på mobil eller samband. Det er alltid Røde Kors-venner man kan gå turer eller finne på noe med, når man ikke er med på vakt, forteller han.
Eknes synes det er helt ok å bruke feriedager på frivillig arbeid men han er enig med generalsekretæren i Røde Kors, Åsne Havnelid, som sier til BA at frivillige bør få fri fra jobb. Men ingen tvinger oss til å gjøre det, man gjør det fordi man har en lidenskap, mener Eknes.
Kilde: Bergensavisen, Tirsdag 3. april 2012
Våre verdier
Sveitseren Henri Dunant grunnla Røde Kors-bevegelsen. Dunants tanker om at sårede og skadde i krig bør få hjelp, uavhengig av hvilken side man tilhører, dannet grunnlaget for en organisasjon og en ideologi som i dag er utbredt over hele verden. Røde Kors arbeider etter syv hovedprinsipper:
Humanitet
Røde Kors er grunnlagt ut fra ønsket om upartisk å bringe hjelp til de sårede på slagmarken. Både i sitt internasjonale og nasjonale arbeid streber Røde Kors etter å forebygge og lindre menneskelig lidelse. Organisasjonens formål er å beskytte liv og helse og sikre respekt for enkeltmennesket. Røde Kors arbeider for å fremme gjensidig forståelse, vennskap, samarbeid og varig fred mellom alle folk.
Upartiskhet
Røde Kors yter hjelp uten hensyn til nasjonalitet, rase, trosbekjennelse, samfunnsklasse eller politisk overbevisning. Røde Kors streber utelukkende etter å lindre nød og komme hurtig til hjelp der nøden er størst.
Nøytralitet
For å kunne bevare alles tillit skal Røde Kors ved konflikter ikke ta parti eller på noe tidspunkt la seg engasjere i uoverensstemmelser av politisk, rasemessig, religiøs eller ideologisk karakter.
Uavhengighet
Røde Kors er uavhengig. Selv om det nasjonale Røde Kors skal bistå myndighetene under krig og i nødsituasjoner og er underlagt landets lover, må Røde Kors alltid opprettholde sin selvstendighet for til enhver tid å kunne handle i overensstemmelse med Røde Kors-prinsippene.
Frivillighet
Røde Kors er en humanitær hjelpeorganisasjon basert på frivillig medlemsskap og er ikke på noen måte tilskyndet av ønske om økonomiske fordeler.
Enhet
I hvert land kan det bare være én Røde Kors-organisasjon. Den må være åpen for alle og utføre sin humanitære virksomhet over hele landet.
Universalitet
Røde Kors er en verdensomspennende bevegelse hvor de nasjonale Røde Kors-foreningene har samme status og deler samme ansvar og plikt til å hjelpe hverandre.
Vedtatt på den 20. internasjonale Røde Kors-konferansen i Wien i 1965
Fjellvettreglene
Fjellvettreglene ble introdusert på bakgrunn av en rekke ulykker som skjedde påsken 1967, da 18 personer omkom i fjellet. Etter denne påsken satte Norges Røde Kors og Den Norske Turistforening ned et utvalg som skulle drive forebyggende arbeid. Som et resultat av dette ble kampanjen «Aksjon fjellvett» lansert under mottoet «Velkommen til fjells – men ta ansvaret selv». Fjellvettreglene ble revidert og relansert, og det ble satt i gang kampanjer for å spre kunnskap om fjellvett gjennom mediene og trykksaker. Aksjonen fikk stor oppmerksomhet, selv om enkelte kritiserte organisasjonene for å skremme folk fra fjellet.
Legg ikke ut på langtur uten trening
Før du legger ut på langtur bør du ha erfaring med turer med ryggsekk, både på og utenfor løyper og stier. På den måten får du litt trening før du legger i vei. Lengden på turen bør tilpasses din fysiske og psykiske form, samt erfaring og utstyr du har med.
Meld fra hvor du går
Mange turisthytter, hoteller og fjellstuer har egne bokser der du kan legge igjen informasjon om hvor du går. I et nødstilfelle vil disse opplysningene kunne hjelpe redningsmannskapet.
Vis respekt for været og værmeldingen
Legg gjerne opp turen etter værmeldingen, men med god sikkerhetsmargin. Værmeldingene er ofte ikke detaljerte nok til å vise lokalt vær i fjellområdene, og været kan skifte svært raskt. Følg derfor med på meldingene også for tilgrensende strøk og skifte i været utover dagen. Vær forberedt på dårlig vær!
Lytt til erfarne fjellfolk
Kjentfolk kan gi deg opplysninger om skredfare, veivalg, gangtid og generelle forhold i fjellet.
Vær rustet mot uvær og kulde selv på korte turer
Ta alltid med ryggsekk og det utstyret som fjellet krever. Ta på mer klær om du ser at dårlig vær nærmer seg eller om temperaturen synker. Anorakk, vindbukser, vindvotter og varmt hodeplagg er fornuftige klær i fjellet. Hjelp andre med å kle på seg om det skulle bli nødvendig.
Bruk kart og kompass
Du bør vite hvordan man bruker kart og kompass, og ha det med i sekken. Før du går, bør du studere kartet og tegne inn ruten for å få en vellykket tur.
Om det blir dårligere sikt under turen, kan det være vanskelig å orientere seg. Det er derfor viktig å følge med på kartet mens det er klarvær, slik at du vet hvor du står. Les kartet mens du går, og tegn inn punkter du kan kjenne igjen på ruten. Stol på kompasset, og hold retningen mellom de opptegnede punktene hvis det skulle bli dårlig sikt.
Gå ikke alene
Om du går alene er det ingen som kan gi førstehjelp eller gi beskjed til redningsmannskaper dersom noe skulle skje. Likevel bør man unngå tilfeldige og store grupper, da medlemmene i gruppen kan ha ulike forutsetninger for å greie seg i fjellet.
Vend i tide. Det er ingen skam å snu
Om været eller føret skulle bli så dårlig at du tviler på om du vil nå frem til målet, snu og gå tilbake. Ikke tross været, husk at andre kanskje må risikere livet for å redde deg. Om du endrer rute bør du få gitt beskjed til hytta eller hotellet som venter på deg. Om du legger ut på tur i friskt og usikkert vær, kan det være lurt å gå mot vinden først, slik at du har den i ryggen om du må snu.
Spar på kreftene og grav deg inn i snøen om nødvendig
Jo sterkere vinden er, jo hardere blir påkjenningene. Tilpass farten etter det svakeste medlemmet i følget, og prøv å unngå svetting. Går du foran bør du snu deg ofte for å forsikre deg om at alle er med. Husk å spise og drikke regelmessig.
Grav deg inn i snøen før du er utslitt. Det kan lønne seg å øve på hvordan man graver en trygg snøhule. Lær deg også til å se etter egnede steder å grave en snøhule mens du går. Det perfekte stedet er en snøgavl på om lag to til fem meter, som ligger i le for vinden.