Åttetallsknute
Åttetallsknopen er både lett å slå og lett å ta opp igjen. Dette er den vanligste stopperknopen, og den er å foretrekke fremfor overhåndsknopen. Brukes til å sikre tauenden.
Andre navn: Flamsk knop, kringle.
Engelsk: Figure-of-eight knot.
Hvordan knyte knuten:
Pålestikk
Pålestikk en eldgammel knute som lager en permanent løkke/øye i enden av tauet som er svært pålitelig. Regnes som en av de viktigste knutene. Den er også relativt grei å få knytt opp igjen, selv etter kraftig belastning. Det er vel kanskje innlysende, den brukes gjerne når man fortøyer rundt påler, men bruksområdene er nærmest uendelig.
For å slå stikket, lager du først en løkke, trer enden av tauet opp gjennom løkka, rundt tauet og ned i løkka igjen.
Det finnes en regle for å huske dette stikket, som jeg har hørt mange variasjoner av, med forskjellige dyr og andre fantasifulle figurer, men budskapet er det samme. «Opp av dammen, rundt treet, ned i dammen».
Andre navn: Pelstikk, peilstikk.
Engelsk: Bowline.
Hvordan knute knyten:
Fiskerknop
Fiskerknop får man ved at begge tau legges i enkel overhåndsknop rundt hverandre. Som skjøtestikk holder det godt, men er veldig vanskelig å løsne. Brukes til å skjøte tau.
Andre navn: Fiskestikk, Engelsk knop.
Engelsk: Englishman’s knot, Fisherman’s knot.
Hvordan knyter man knuten:
Flagstikk
Dann en bukt på den tykkeste tampen. Stikk den andre tampen gjennom bukten, rundt begge parter og under seg selv. Flaggstikk er enkel å knyte og brukes til å skjøte to tau. Det finnes flere knuter for å skjøte to tau, men flaggstikk er spesielt egnet til å skjøte to tau med forskjellig tykkelse og kvalitet. Den er også sikrere enn f.eks. båtmannsknop. Husk at begge tampene (endene på tauet) skal være på samme side.
Engelsk: Sheet bend
Dobbelt flaggstikk
Dersom tauene får stor belastning og det er ønskelig å få opp knuten igjen, kan du bruke dobbelt flaggstikk, som er litt lettere å knyte opp igjen etter stor belastning. I tillegg er den sikrere. (se bilde 4 og 5)
Hvordan knyte knuten:
Dobbelt halvstikk
Dobbelt halvstikk er en av de enkleste og anvendelige knutene du kan lære deg. Den brukes til å feste et tau til en stokk eller påle eller som startknute på surring. Du bør ikke bruke dobbelt halvstikk som båtfortøyning uten tilsyn, da den fort kan slippe opp ved varierende belastning. Bruk heller dobbelt halvstikk om egen part. Ved konstant belastning fra en retning, er den derimot veldig pålitelig. Den kan være vanskelig å knyte opp dersom den har vært utsatt for stor belastning.
Engelsk: Clove Hitch
Eksempel på bruk av knuten. Her med en rundtørn med dobbel halvstikk.
Den brukes til å sikre enden av tauet til et fast objekt. Denne kan brukes til å feste barduner til trær, henge opp hengekøye etc. En veldig anvendelig knute.
Hvordan knyte knuten:
Båtmannsknop
Båtsmannsknop er også betegnet som revknop ( til reving av seil ). Dette er en knop som er lett og rask å slå, men den bør bare anvendes når de to tauendene er like tykke og stive, ellers kan den gå opp. Brukes for å skjøte tau.
Andre navn: Råbandsknop, sjømannsknop, revknop.
Engelsk: Reef knot, square knot.
Kirurgknuten
Kirurgknuten slås nesten som båtsmannsknop, men med en ekstra tørn ved første krysning mellom tampene. Derved blir friksjonen mellom de to tampene større, og knopen sitter sikrere på glatt, syntetisk tau.
Brukes for å skjøte tau.
Hvordan knyte knuten:
Beskyttet: Styremøte 16.04.2012
Beskyttet: Korpsinfo 09.2012
Rykket ut 30 ganger i 2011
Bare i fjor hadde Fana Røde Kors Hjelpekorps 30 aksjoner i Bergen og omegn. Behovet for et godt forberedt hjelpekors er med andre ord stort.
Helene Trones Førsvoll og de andre i hjelpekorpset deltok under Røde Kors-øvelse på Riple.
– Funn, ropes det fra skogkanten. Helene Trones Førsvoll fra Fana Røde Kors hjelpekorps har funnet en Dumle-sjokolade innpakket i papir. Hun er under opplæring på nybegynnerkurset Barmark C i et skogsområde like ved Riple skole.
Laget hennes er på jakt selv etter de minste gjenstander. Alle funn skal rapporteres inn til lagleder. De kursansvarlige har plassert ulikt smågodt ut i et svært ulendt terreng. Busker og kratt står i veien for hver bevegelse, noe som gjør det viktig for gruppen å gå samlet.
– Det ser veldig kronglete ut å operere på denne måten. Men desto vanskeligere det er å se, jo tettere må vi gå, forklarer lagleder Ørjan Einemo.
– Alle funn kan være oppklarende i søket etter overlevende. Finner vi en mobil for eksempel kan den fortelle oss mye om hvem dem vi søker etter. Derfor er vi avhengig av å være 100 prosent på at alt er funnet i områder vi har finsøkt. Selv en øredobb skal vi finne et slikt terreng som dette, sier kursansvarlig Jan-Ove Ludvigsen.
Trenes til å være uforberedt
Fana røde kors deltok i 2011 på aksjoner, fordelt på 26 aksjoner rekvirert av politi, to ambulanseoppdrag utenfor vei og to forvarsler. Det ble totalt utført 735,5 tjenestetimer på aksjon.
Da trengs det så masse tilgjengelig mannskap som mulig. Fana-avdelingen hadde 74 aktive medlemmer på alarmplan ved utgangen av 2011. Utover dette er det en rekke medlemmer med varierende aktivitet som ikke står på alarmlistene.
I helgen var Fana Røde Kors hjelpekorps ansvarlig for å lære opp 21 personer til Barmark C kurs på Riple. Med hele staben var det omkring 45 deltakere på øvelse.
– Vi får stadig inn nye medlemmer, men vi får aldri nok folk, forteller Jan Ove Ludvigsen.
De har vært gjennom en simulert storulykke ved Fana kirke hvor en buss hadde krasjet med en motorsykkel, de har vært gjennom finsøk, de har lært samhandling med hundepatruljer og blitt vekket klokken midt på natten for å lete etter et kjærestepar. Kurset er et av to årlige i regi av hjelpekorpset.
– Hensikten med øvelsen er at man skal være litt uforberedt. Man kan være på vei hjem fra jobb, på tur ut i skogen og plutselig får man melding om at det har skjedd noe. Vi vil at de som er på kurset skal få kjenne en slik følelse på kroppen, sier Ludvigsen.
– Lærerikt
– Jeg var forberedt på en skikkelig tøff utfordring når jeg meldte meg på. Jeg så for meg flere dager uten mat og søvn. Heldigvis har det gått bedre enn jeg hadde trodd. Det har vært lærerikt, sier Helene Tronæs Førsvoll da Fanaposten snakker med henne i et rolig øyeblikk.
Hun meldte seg inn i Røde Kors for et år siden og har fra før kurs i førstehjelp. Nå ville hun gi seg selv flere muligheter.
– Å få være med på leteaksjoner er noe jeg har hatt lyst til lenge. Tidligere har jeg bare hatt mulighet til å delta på sanitetsvakter, sier hun.
– Hvorfor meldte du deg inn i hjelpekorpset?
– Jeg går på ambulanselinjen og har på den måten fattet interesse for dette. Det er selvfølgelig også viktig å kunne hjelpe til når det trengs, sier hun.
Går lenge uten funn
Da Førsvolls lag har en oppsummerende samtale i etterkant av finsøket konkluderes det med at det har vært en tøff og krevende post.
– Jeg synes det er vanskelig å holde motivasjonen oppe når vi går lenge uten å finne noe, sier Førsvoll til postvakt Silje Vinje.
– Det er en del av gamet med dette. Man kan gå timesvis uten å gjøre funn, svarer Einemo.
Førsvoll nikker erkjennende.
– Dere har jo fått litt smågodt å tygge på underveis. Det må vel hjelpe på, legger Jan-Ove Ludvigsen til med et smil.
Laget har gjort mange små og store funn, blant annet en dame gjemt under en jervenduk. De får skryt av lagleder Einemo før de beveger seg videre til neste post.
– Jeg kunne fint tatt med alle her på søk i skogen, sier han.
Fakta om Fana Røde Kors Hjelpekorps
• En sentral del av den frivillige redningstjenesten i Bergen og omegn.
• Har beredskap døgnet rundt hele året.
• Mannskapene er utdannet til å redde liv.
• Deltar i blant annet leteaksjoner, redningsoppdrag og skogbranner. Korpset har spesialisert seg på vannredning og redning i bratt lende.
• Mannskapene sørger for sikkerhet på store og små arrangementer.
• De frivillige organisasjonene er ryggraden i land- og strandredningstjenesten i Norge. Redningstjenesten koordineres av politiet og det er også politiet som kaller ut hjelpekorpsene. I vårt beredskapsarbeid er frivillige vår viktigste ressurs
Kilde: Fanaposten
(http://www.fanaposten.no/leserbidrag/article1287117.ece)